Besøksforbud
Besøksforbud brukes for å forebygge mot vold og trusler. Et besøksforbud forbyr en bestemt person å oppholde seg på bestemte steder, eller å ta kontakt med en annen person. For å få et besøksforbud tar man normalt kontakt med politiet, og hos politiet fremsetter man et muntlig ønske om besøksforbud. Dersom besøksforbudet blir brutt kan en straffes med fengsel i inntil seks måneder.
Besøksforbud kan ilegges dersom det er grunn til å tro at en person vil begå en straffbar handling mot annen person, forfølge en annen person, eller på et annet vis krenke en annens fred.
Det er ikke et vilkår om anmeldelse for å få besøksforbud, det er heller ikke krav om dom. I mange tilfeller søker vi sammen med klient om besøksforbud etter at vi har anmeldt gjerningspersonen for et straffbart forhold.
Et besøksforbud kan omfatte at gjerningsmannen ikke skal oppholde seg på bestemte områder, at vedkommende ikke skal ta kontakt verken på telefon, gjennom sosiale medier eller via melding.
Besøksforbudet gjelder for en viss tidsperiode, og maksimalt ett år av gangen. Det er politiet som ilegger besøksforbudet, og besøksforbudet gjelder fra det tidspunktet vedkommende er gjort kjent med det.
Dersom vedkommende ikke samtykker til besøksforbudet, må politiet fremme det for retten
Mennesker som er utsatt for trusler eller vold kan søke politiet om mobil voldsalarm utstyrt med GPS som kan aktiveres ved behov. I tillegg ble en ordning med omvendt voldsalarm (OVA) innført i 2013, hvor den straffedømte blir påført en fotlenke med GPS-signaler som vil varsle politiet dersom en nærmere angitt forbudssone ikke overholdes.
Mobil voldsalarm
En mobil voldsalarm er en elektronisk enhet med GPS-signal, liknende en mobiltelefon, som volds- og trusselutsatte kan aktivere for å kontakte politiet ved truende hendelser. Politiets operasjonssentral vil gjennom voldsalarmen kunne snakke med den voldsutsatte, samtidig som sentralen får inn et eget informasjonsvindu med informasjon om både trusselutøver og den voldsutsatte. I tillegg vil politiet få vite hvor fornærmede befinner seg gjennom GPS-signalene. På denne måten skal voldsalarmen sørge for rask informasjonsinnhenting som danner grunnlaget for de operative tiltakene fra politiets side.
Hvem får voldsalarm?
Mobile voldsalarmer er tiltenkt kvinner og menn som:
- Trues av nåværende eller tidligere ektefelle/samboer eller andre.
- Trues fordi de har anmeldt samboer/ektefelle eller andre.
- Der ektefelle/samboer eller andre har permisjon fra eller har endt soning.
- Eldre som trues av barn, barnebarn eller andre.
Søknad om voldsalarm må sendes til politiet. Basert på den individuelle trusselsituasjonen vil politiet vurdere hvorvidt søkeren har behov for voldsalarm. Dersom søknaden blir innvilget vil ordningen vare i tre måneder før det eventuelt må søkes på nytt. Bakgrunnen for den begrensede perioden er at voldsalarmen er ment å være en midlertidig ordning.
En svakhet ved den mobile voldsalarmen er imidlertid at voldsofferet ikke alltid vil ha tid til å utløse alarmen før voldshendelsen skjer. Der vedkommende klarer å aktivere alarmen vil det likevel ta noe tid før politiet er på stedet, noe som kan medføre manglende beskyttelse når voldshendelsen skjer like etter nødanropet.
Omvendt voldsalarm
I 2013 ble det innført en ordning med omvendt voldsalarm (OVA) for å øke fornærmedes trygghet. Gjennom en fotlenke med GPS som påføres den straffedømte vil politiet bli varslet allerede idet vedkommende overtrer en forbudssone, og kan følgelig gripe inn og beskytte offeret før det straffbare forholdet finner sted. OVA-lenke blir gjerne idømt dersom det ikke er ansett tilstrekkelig med et besøksforbud.