De ulike instansene.
hvis du utsettes for vold eller er pårørende til noen som utsettes for vold er det vitkig og vite hva slags hjelp man kan få der ute. her kommer en oversikt over de ulike instansene og hva de kan bidra med.
- Ta imot politianmeldelse og etterforske forholdet
- Lytte og gi råd og veiledning
- Opprette straffesak på vegne av det offentlige (offentlig påtale)
- Iverksette beskyttelsestiltak for voldsutsatte
Politiet etterforsker straffbare forhold og kan selv anmelde forhold de får kjennskap til, uavhengig av hva den voldsutsatte ønsker (offentlig påtale). Dette kan lette byrden det er å anmelde noen i en nær relasjon og er ment å løfte ansvaret bort fra den voldsutsatte.
For mange voldsutsatte er ikke straffen det viktigste, men å få slutt på voldsregimet og få beskyttelse. Politiet vil vurdere eventuelle beskyttelsestiltak for deg hvis du føler deg truet eller er utsatt for vold.
Politiet kan også gi informasjon og veiledning, og bidra til at både voldsutsatte og -utøvere får kontakt med helse- og sosialetaten, familievernkontor, barnevern, krisesentre, behandlingstilbud, advokat, rådgivningskontor for kriminalitetsofre eller andre som kan hjelpe.
Barnevernet
Alle kan en eller annen gang i livet komme i en vanskelig livssituasjon, hvor de har behov for hjelp og støtte til å ivareta egne barns omsorgsbehov. I slike tilfeller har barnevernet et ansvar for å hjelpe familien.Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene.Ofte er familien og barneverntjenesten enige om at familien skal få hjelp fra barnevernstjenesten. Hjelpen kan være ulike tiltak, som for eksempel råd og veiledning, støttekontakt, barnehageplass eller besøkshjem.Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. De fleste som får hjelp av barnevernet, mottar hjelpetiltak i hjemmet. Hjelpetiltakene skal være med på å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen eller avlaste foreldrene.
barnevernet kan vitne i straffesaker.
Du trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten, og det er bare å møte opp (såkalt drop-in). Du trenger heller ikke tillatelse fra foreldrene dine for å prate med helsesykepleier på skolen.
Hos helsesykepleier kan du spørre og snakke om det du lurer på, og ofte hjelper det å prate med en trygg fagperson. Du kan få råd og veiledning om blant annet
- kropp og helse
- pubertet
- kjærlighet
- legning
- kjønnsidentitet
- vennskap
- problemer med venner eller familie
- vanskelige tanker
- følelser, og
- bekymringer
Noen ganger trenger man mer hjelp. Da kan skolehelsetjenesten sette deg i kontakt med f.eks. fastlege, tannlege, fysioterapeut eller psykolog
BUP har bred og vid kunnskap om barn og vold/overgrep. det er viktig at bup kommer tidlig inn på banen om det er barn involvert.
Hva kan vi hjelpe til med - hvem kan henvises?
Teamet kan gi hjelp i forhold til ulike typer vansker der oppfølging/tiltak i kommunen ikke har gitt effekt. Samtidig ønsker vi å komme tidlig til, og være tilgjengelig særlig når det gjelder aldersgruppen 0-3 år.
Aktuelle vansker kan være:
- Vansker i graviditeten. Samtaler og oppfølging når det gjelder tema/problemstillinger som kan medføre risiko angående tilknytning og samspill med barnet.
- Barn som i større grad enn normalt har vansker med søvn, mat og regulering.
- Forsinket utvikling på ett eller flere områder. Ifølge prioriterings- veileder for Psykisk helsevern barn og unge skal språklig forsinkelse primært utredes av PPT.
- Sosiale og følelsesmessige vansker.
- Vansker med sinne, aggresjon og utagering.
- Vansker med uro, konsentrasjon, oppmerksomhet og atferd.
- Traumer og/eller eksponering for ulike former for risiko i miljøet.
- Vansker når det gjelder kommunikasjon og samspill mellom barnet og foreldre.
Dersom helsestasjonen avdekker avvik eller utfordringer knyttet til barnets fysiske, psykiske, kognitive eller psykososiale utvikling, må helsepersonellet avklare videre tiltak sammen med barnets foreldre. Hva dette skal være, vil kunne avhenge av hva som finnes tilgjengelig i kommunen. Kommunepsykolog, PPT, fysioterapeut og barneverntjenesten kan være relevante hjelpeinstanser. Det kan også være nødvendig å henvise til spesialisthelsetjenesten. Avhengig av problematikken vil både pediatriske avdelinger, habiliteringstjenesten eller BUPs sped- og småbarnsteam være relevant. I prioriteringsveilederen Psykisk helsevern for barn og unge presiseres det at ved alvorlig bekymring for barn mellom 0-2 år har barnet rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, med en frist på 6 uker for start på utredning (3). Aktuell hjelp er: «Utredning, samspillskartlegging samt veiledning av foreldre, skole, barnehage og nettverk. I mange tilfelle direkte arbeid med samspill og foreldreferdigheter.» Det tas høyde for at individuelle forhold kan endre rettighetsstatus eller frist for start av helsehjelp for enkelte pasienter:
- barnets biologiske forutsetninger
- grad av barnets eventuelle utviklingsforstyrrelse
- foresattes omsorgsevne
- ressurser/belastninger i familie og nærmiljø
Når det gjelder alvorlig bekymring for barn mellom 3-6 år, har de også krav på nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, men for disse er fristen 8 uker (3). Utredningen er lik som for de yngre, det er de samme individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start av helsehjelp.
Videre følger en kort beskrivelse av utredning av psykisk helse hos sped- og småbarn.